Psoriasis – immunologisk hudsykdom

Psoriasis er en kronisk, immunologisk hudsykdom. Utslagene er røde, fortykkende og flassende på grunn av kraftig økt celledeling i overhuden. Sykdommen kommer og går i perioder. I den vestlige verden har 2% av befolkningen sykdommen Menn og kvinner rammes like ofte.

Psoriasis  som debuterer i yngre alder er ofte mer alvorlig enn psoriasis som debuterer sent i livet. 50% får sin psoriasissykdom før 25-årsalderen, men sykdommen kan debutere i løpet av hele livet. Psoriasis er en arvelig hudsykdom, men hvordan den arves er ikke klarlagt. Sykdommen kan hoppe over en eller flere generasjoner. Personer med psoriasis har ofte en krafitg senket livskvalitet.

Ulike typer av psoriasis.

Det finnes ulike former for psoriasis. Den småprikkete formen som ofter kommer etter halsbetennelse er oftes debutsymptomer hos barn, og er også den vanligste formen hos barn.

Plaque psoriasis er den vanligste formen, og finnes hos ca 80% av de som er rammet. Ved denne typen sitter utslagene som er 2->20 cm store, ganske symmetrisk på overkroppen, armer og ben. Mer en havlparten av alle med psoriasis har hodebunnsforandringer. Leddplager er også vanlig, og det finnes også tilfeller av leddpsoriasis – såkalt artrit.

75% av de som har psoriasis har en mild form 20% en middels form og resten en svært plagsom variant. Behandling går ut på å minske inflamasjonen og nybygningen av celler i huden. Vedlikeholdsbehandling benyttes for å forebygge nye utbrudd.

Behandling av psoriasis.

Ved mild til middels psoriasis er behandling i første rekke anbefalt en D-vitaminanalog, en kortisonkrem og i blant kombinert med UVB-behandling. En mykgjørende krem benyttes som komplement.

Pasienter med en kraftig psoriasis krever ofte tablettbehandling med a-vitaminsyre eller cytostatika(cellegift i lav dose)

Siden noen år tilbake har det også blitt benyttet en injeksjonsbehandling med biologiske legemiddel, som kun er til for de pasenter som ikke har respondert på annen form for behandling.

Mange ganger kombineres to eller flere legemiddel med ulik effekt for å få et bedre resultat. Målet er å lindre utslettet og forbedre pasientens livskvalitet. Da sykdommen er kronisk, kan det være nødvendig å behandle over flere år. Dette medfører at både behandlingens effekt, og også langtidsbivirkninger samt høye kostnader har betydning ved valg av behandling.

Hodebunnspsoriasis.

Hodebunnspsoriasis kan strekke seg alt fra lett flassing, flasslingende hudavleiringen til tykke ”flasskaker”. Oftes sitter hudutslettene bak ørene eller i hårfestet. Kløe kan være et plagsomt symptom, men det kosmetiske problemet er oftest enda større.

Ved mild, tynn psoriasis holder det ofte med å vaske håret hyppigere. Holder ikke dette bør man sammen med pasienten finne en passende behandling. Behandling kan eksempelvis skje med hjelp av kortison eller D-vitaminanaloger i oppløsning, liniment eller mousse. Nå finnes også kortison i form av en shampoo.